Gir bekkene nytt liv på Haugalandet

Gir bekkene nytt liv på Haugalandet

17 November 2026

Fra betongkanaler og lukkede rør til åpne bekkeløp: COWI har bidratt til bekkerestaurering i Tysvær, Vindafjord og Haugesund. Prosjektene viser hvordan ferskvannsøkologi, hydrologi og teknisk prosjektering kan forenes for å gi bedre leveområder og håndtere lokale utfordringer med flom og arealbruk.

Utgangspunktet varierer fra bekk til bekk. Noen tiltak er startet for å bedre forholdene for sjøørret, andre for å løse flomproblemer. Felles er behovet for løsninger som fungerer både for livet i vannet og for menneskene som bruker arealene rundt. I restaureringsarbeidet på Haugalandet har dialog mellom kommunene, Haugaland vannområde, grunneiere og COWIs fagmiljøer vært sentral. Vannområdekoordinator Sven-Kato Ege er en samarbeidspartner i det lokale arbeidet. 

Skjoldastraumbekken: Fra betongkanal til sjøørretbekk

I Tysvær kommune er en rett, støpt betongkanal erstattet med et naturlikt bekkeløp. For Tysvær kommune har COWI bidratt med flerfaglig planlegging og oppfølging av tiltak og entreprenør i felt. Utforming av bekkeløpet, stein, gytegrus, kantvegetasjon og utbedring av vandringshinder har vært viktige deler av arbeidet for å gjenopprette bedre gyte- og oppvekstområder for sjøørret.

Dronefoto av Skjoldastraumbekken, Tysvær kommune etter restaurering. Foto: Haugalandet vannområde.
Situasjonsfoto fra den restaurerte Skjoldastraumbekken. Kantvegetasjonen er i etableringsfase.
Kantvegetasjon er under etablering

Naustvikbekken: Tilbake i dagen gjennom jordbrukslandskapet


Naustvikbekken i Tysvær lå tidligere i rør under dyrket mark. På oppdrag for Tysvær kommune har COWI bistått med å åpne bekken og gjenskape et naturlikt løp med bedre leveområder for fisk. Her var samarbeidet med grunneier særlig viktig: Bekkeåpningen krevde landbruksareal, og løsningen måtte utvikles gjennom dialog om både vannmiljø og videre jordbruksdrift.

Situasjonsfoto fra den gjenåpnede Naustvikbekken
Dronefoto av gjenåpnet Naustvikbekk, Tysvær kommune. Foto: Haugalandet vannområde.

Plasselva/Børkjelandsbekken: Naturrestaurering med hensyn til flom og landbruk
For Vindafjord kommune har COWI utarbeidet løsninger for habitatforbedring i en kanalisert del av Plasselva, også kalt Børkjelandsbekken. Vassdraget er flomutsatt og ligger tett på dyrket mark. Ferskvannsøkologiske vurderinger, hydrologi og flommodellering ble derfor sett i sammenheng med grunneierdialog, landbruksinteresser og hensynet til stedegen sumpskog. Alternative utforminger synliggjorde avveiningene mellom økologisk variasjon, arealbehov og kostnader. Referansematerialet dokumenterer gjennomførte habitattiltak i 2024.


Sidebekk til Blikraåna: Habitatforbedringer på kulturbeite
I Vindafjord har COWI også bidratt til restaurering av en sidebekk til Blikraåna. Arbeidet omfattet omlegging og habitatforbedringer i en bekk på kulturbeite, gjennomført i 2023–2024. Prosjektet inngår i det lokale restaureringsarbeidet som følges opp av Haugaland vannområde. Her har tilpasning til beitelandskapet vært en del av rammen for å gi bekken et mer variert løp og bedre leveområder. 

Dronefoto av omlagt sidebekk til Blikraåna, Vindafjord kommune. Gjerde er satt opp for å skjerme kantvegetasjon i etableringsfasen. Dronefoto: Haugalandet vannområde

Grensebekken: Flomutfordringer ble starten på en bekkeåpning
Langs grensen mellom Haugesund og Karmøy startet arbeidet med Sakkestadbekken, kjent som Grensebekken, med behovet for å redusere oversvømmelser i bygg. For Haugesund kommune utarbeidet COWI et forprosjekt i 2015, og bekken ble senere åpnet omkring 2018–2019. Arbeidet koblet VA og hydraulikk med biologisk utforming av bekkebunn, dammer og stryk. I en trang korridor mellom bebyggelse og tette flater ble flomhåndtering kombinert med muligheten til å gjenskape et åpent vannmiljø.

Kulp i Sakkestadbekken/"Grensebekken

Fra faglige vurderinger til løsninger i terrenget
Prosjektene viser at bekkerestaurering handler om mer enn å åpne et rør eller legge ut gytegrus. Bekkens økologiske funksjoner må ses sammen med vannføring, flom, tekniske anlegg og bruken av arealene rundt. Samarbeid på tvers av fag og tett dialog med lokale aktører har vært viktig for å omsette miljøambisjoner til konkrete tiltak.
Naturbaserte løsninger kan gi flere gevinster samtidig. Åpne bekkeløp og vegeterte kantsoner kan bidra til renere vann ved å holde tilbake partikler og næringsstoffer, samtidig som de gir rom for å forsinke og håndtere overvann. Mer varierte bekkeløp og sammenhengende kantvegetasjon kan også skape flere leveområder og styrke det biologiske mangfoldet både på land og i ferskvannssystemet. Slik kan bekkerestaurering forene bedre vannmiljø og overvannshåndtering med økt naturverdi.


Felles erfaringer fra prosjektene
En felles erfaring er at naturen selv må få forme sluttresultatet. Tiltakene skal legge til rette for økologiske prosesser, mens vannet, vegetasjonen og tiden får utvikle bekkeløpet videre. Målet er derfor ikke et ferdig «glansbilde» ved overlevering, men et godt utgangspunkt for naturlig utvikling. Tid og økonomi bør prioriteres til økologisk funksjon og robuste løsninger fremfor detaljering som først og fremst gir et umiddelbart visuelt resultat.
Arbeidene berører ofte private eiendommer. Tidlig involvering av grunneiere og tydelig avklaring av forventninger, roller og ansvar er derfor avgjørende. En felles forståelse av arealbruk, hvordan bekken vil utvikle seg, og hvem som har ansvar for eventuell oppfølging, gir eierskap til tiltakene og et bedre grunnlag for samarbeid over tid.
Løsningene bør utformes slik at de står seg over tid og krever minst mulig skjøtsel, vedlikehold og korrigerende inngrep. Behovet for oppfølging må vurderes allerede i planleggingen og avklares med dem som skal forvalte arealene. Ambisjonen er å etablere varige, mest mulig selvopprettholdende bekkemiljøer – ikke anlegg som er avhengige av kontinuerlig innsats for å fungere.

Related news

All news