COWI skal bidra til bedre vannmiljø og bærekraftig utvikling i Skiptvet

Hoelsbekken er i dag klassifisert med dårlig økologisk tilstand. Vassdraget påvirkes av flere kilder, blant annet jordbruk, avløp, overvann fra tette flater og eksisterende bebyggelse. Samtidig er bekken en viktig resipient for kommunen, blant annet i forbindelse med arbeidet med ny utslippstillatelse for Hoel renseanlegg. 

COWI skal nå utarbeide en helhetlig og operativ tiltaksplan som gjør det enklere for kommunen å prioritere de tiltakene som gir størst effekt. 

En viktig del av oppdraget blir å forstå hvordan ulike påvirkningskilder og tiltak henger sammen. I stedet for å vurdere jordbruk, avløp, overvann og naturmiljø hver for seg, skal COWI se på hele nedbørfeltet som ett system. 

Det innebærer blant annet å undersøke hvordan tiltak i skog, myr og våtmark kan kombineres med tiltak innen jordbruk, overvann og avløp. Naturbaserte løsninger kan eksempelvis bidra til å holde tilbake og rense vann, redusere erosjon og næringsstofftransport og samtidig styrke naturmangfoldet. 

Oppdraget samler derfor kompetanse fra flere deler av COWI, blant annet innen vannmiljø, naturmangfold og biodiversitet, overvann, avløp og arealbruk. Ved å koble fagområdene sammen skal teamet gi kommunen et beslutningsgrunnlag som både ivaretar dagens miljøutfordringer og behovene som følger av fremtidig utvikling. 

Tiltaksplanen skal ikke bare beskrive hva som kan gjøres. Den skal vise hvor tiltak bør gjennomføres, hvilken effekt de kan ha og hva som skal til for å realisere dem. COWI skal blant annet identifisere de viktigste kildene til belastning på Hoelsbekken og foreslå konkrete tiltak.  

Resultatet skal gi Skiptvet kommune, som samarbeider med Vannområde Glomma Sør et praktisk verktøy for å prioritere og gjennomføre tiltak. Planen skal også kunne brukes videre i arbeidet med blant annet utslippstillatelse, vannmiljøoppfølging, tilskuddssøknader og dialog med myndigheter, grunneiere og lokalbefolkningen. Tiltakene kan gi stor samfunnsverdi. Mange norske kommuner står overfor den samme balansegangen: De skal utvikle lokalsamfunnene, håndtere mer overvann og strengere miljøkrav og samtidig ta bedre vare på naturen. 

Arbeidet viser hvordan målrettede tiltak i et nedbørfelt kan bidra til flere gevinster samtidig – fra renere vann og mer stabile økosystemer til økt robusthet mot klimaendringer og bedre forutsetninger for lokal samfunnsutvikling. Det handler om å utvikle løsninger der natur, infrastruktur og samfunnets behov spiller bedre sammen – og om å gi kommunene et konkret grunnlag for å ta gode beslutninger for fremtiden.